Julaften 2024 Bergsjø 1075 m.o.h.
Blåtimen, julaften. På kjøkkenet er det hektisk aktivitet med kokken Martin og medhjelpere i sving! Deilige lukter og julemusikk smyger seg inn gjennom dørsprekken. Jeg har trukket meg tilbake, sitter med kaffekopp i senga og skriver julebrev til deg!
Vi har akkurat vært i Vats Fjellkyrkje på julegudstjeneste. Fantastisk å se ut på et snedekket Hallingskarvet som altertavle, akkompagnert med trekkspill og en herlig prest som berørte oss med julens håpefulle budskap! I år ble det altså hyttejul på Bergsjø – drømmejul, særlig for Thomas og Enya! Det er fantastisk at vi kan samles; Ellinor (87), Øivind (snart 87), to single svogere, guttene: Martin fra Austvoll, Johan fra Trondheim og Erik fra Ås! Nå når alle har kommet trygt frem kan jeg puste lettet ut!
Tilbakeblikk på 2024 gir først og fremst følelse av dyp takknemlighet, sitter her og tenker og takker! Tenker på deg og alle dere gode, nydelige mennesker vi har i livet vårt! Vi er heldige! Det blir ekstra tydelig når vi leser om Else Kåss Furuseth som etablerer Ensomhetspartiet https://www.ensomhetspartiet.no/ og begrunner behovet blant annet i studier som viser at 44% av nordmenn er plaget av ensomhet i større eller mindre grad, og hver fjerde ungdom oppgir og ikke ha noen å snakke om når livet er tøft.
Å ta vare på hverandre, på vennskap, fellesskap og samle på gode samtaler og opplevelser – gir rike skatter som er dyrebare å ta frem når det røyner på. Vi er ikke alene – vi har hverandre! I 2024 har vi fått til noen gyldne øyeblikk sammen med flere av dere! Både på tur, sommerkvelder, konsertoppleveleser, middager og hytteturer. Vi har også besøkt Johan i Lisboa (på utveksling) og Martin på Austevoll ( jobber på Mirabel https://www.restaurantmirabelle.no/, flott å se hvordan de utfolder seg på hver sin måte! Erik og Jorid har flyttet sammen på Ås, veldig koselig! De er begge to familiekjære og kommer innom oss jevnlig – det setter vi stor pris på!
Ellen har markert 30 år som sykepleier i 2024, hun jobber fortsatt på VID vitenskapelige høgskole som høgskolelektor. Den «lille oppgaven» er fortsatt ikke levert, Thomas holder ut og er overraskende tålmodig. Heldigvis koser han seg på diverse gutteturer til vanns, lands og på ski!
Når vi nå går inn i 2025 låner jeg noen ord fra Aud Irene Svartvasmo som er sykehusprest på Diakonhjemmet sykehus:
«I julen kommer det forgjengelige så nær: De som mangler rundt bordet. Det vi savner og kanskje aldri får igjen, og vi vet uvegerlig vil ta slutt. Jeg pakker opp julepynten, den som er hel og den som er litt ødelagt, og tenker på uroen i verden som har kommet så tett på oss den siste tida. Tenker på hvor riktig det er at ikke all pynten er i perfekt stand – at det speiler livet, slik det er. Når julen er på sitt beste, kan den gi oss tro på at godhet finnes og håp om at den en gang skal få siste ordet. Kjærlighet kan gi oss mot til å se, og frimodighet til å handle.
F – for Fred på jorda vår, for Frelse fra alt som bryter ned, og for Fødsel – selve materialiseringen av håpet om Fremtid.»
Jeg kjenner tårene presse på når vi synger «Deilig er jorden» på vei ut i julenatten. Julen uten de vi har mistet … Til deg og dere som har mistet, savner noen av deres nærmeste eller har det vanskelig akkurat nå – sender vi noen ekstra varme tanker. Vi håper at 2025 kan bli et år for mer tid til å bygge fellesskap og gyldne øyeblikk sammen!
GODT NYTT ÅR fra Thomas og Ellen